Angstens nyttige side
Angst er ubehagelig, men ikke din fiende. Hvordan litt bekymring hjelper oss å forberede oss, fokusere og bry oss, og hvordan du lytter uten å la den ta over.
Det meste vi hører om angst handler om å bli kvitt den. Det er forståelig: den kan kjennes forferdelig. Men angst er ikke bare et problem som skal løses. I riktig mengde er den en av måtene sinnet vårt tar vare på oss på. Å forstå den nyttige siden kan gjøre angsten litt mindre skremmende og litt lettere å leve med.
En følelse med en oppgave
Alle følelser har en hensikt. Sorg bremser oss etter et tap. Sinne hjelper oss å forsvare det som betyr noe. Angst ser fremover. Den spør: hva kan gå galt, og er vi klare?
Psykiateren Randolph Nesse, en av grunnleggerne av evolusjonær medisin, sammenligner angst med en røykvarsler. En røykvarsler som av og til går av når du svir av brødskiva er irriterende, men en som tier under en ekte brann er mye verre. Angstsystemet vårt er stilt inn til å være litt overfølsomt, fordi det for forfedrene våre var langt dyrere å overse en reell fare enn å få noen falske alarmer.
Så når du kjenner angst før en reise, en eksamen eller en vanskelig samtale, svikter ikke sinnet ditt. Det prøver å beskytte deg. Problemet er ikke at alarmen finnes, men at den i det moderne livet kan ringe for ofte, for høyt, eller om ting vi ikke kan endre.
Litt bekymring hjelper oss å prestere
For over hundre år siden beskrev psykologene Robert Yerkes og John Dodson et mønster som har vært diskutert siden: prestasjonen har en tendens til å bli bedre etter hvert som spenningsnivået stiger, opp til et visst punkt, og faller deretter når spenningen blir for høy. For lite spenning, og vi blir kjedet og skjødesløse. For mye, og vi låser oss. Midt imellom finnes en sone der vi er våkne, fokuserte og på vårt beste.
Mange kjenner dette fra egen erfaring. Litt nervøsitet før en presentasjon gjør at du forbereder deg, øver og følger med. Idrettsutøvere og musikere sier ofte at de spiller dårligere hvis de ikke kjenner noen nervøsitet i det hele tatt. Mild angst er energi. Spørsmålet er hvordan du kan bruke den i stedet for å bli overveldet av den.
Historien vi forteller om nervene våre
Forskning tyder på at måten vi tolker angstens signaler på kan endre hvordan de påvirker oss.
I én studie fortalte psykolog Jeremy Jamieson og kolleger til noen studenter som forberedte seg til en vanskelig eksamen at det å kjenne angst faktisk kunne hjelpe dem å gjøre det bra, fordi spenning kan forbedre prestasjonen. Disse studentene gjorde det bedre på matematikkdelen enn studenter som ikke fikk en slik beskjed. Hjertene deres banket fortsatt; de leste bare hjerteslagene på en annen måte.
I en liknende forskningslinje fant Alia Crum og kollegene hennes at personer som ble hjulpet til å se på stress som noe som potensielt kan styrke, og ikke bare skade, rapporterte bedre velvære og viste sunnere fysiologiske reaksjoner. Poenget er ikke at angst er behagelig. Det er at et hjerte som banker raskt kan bety «jeg er klar» like gjerne som «jeg er i fare».
Angst som tegn på omsorg
Det finnes en annen, roligere side ved angst. Vi bekymrer oss for det som betyr noe for oss: barna våre, helsen vår, jobben vår, menneskene vi er glade i, tilstanden i verden. I den forstand er angst ofte omsorg i forkledning. Å legge merke til det kan mildne den. I stedet for «hvorfor er jeg sånn?» kan du si: «Selvfølgelig kjenner jeg dette. Dette betyr noe for meg.»
Det skiftet får ikke følelsen til å forsvinne, men det endrer forholdet ditt til den, fra å kjempe mot den til å lytte til den.
Å lytte uten å adlyde
En nyttig måte å møte angst på er slik du ville møtt en engstelig venn. Du lytter. Du tar bekymringen på alvor. Du ser om det er noe praktisk å gjøre. Og hvis det ikke er noe å gjøre akkurat nå, beroliger du vennen forsiktig og hjelper vedkommende å falle til ro.
Du kan gjøre det samme med ditt eget sinn:
- Legg merke til den. «Jeg kjenner angst.» Å sette ord på en følelse kan gjøre den litt mindre overveldende.
- Spør hva den peker mot. Finnes det et reelt problem, og finnes det et lite skritt du kan ta i dag?
- Ta skrittet, eller la det hvile. Hvis du kan handle, handle. Hvis du ikke kan, minn deg selv på at det ikke endrer utfallet å bekymre seg lenger.
- Hjelp kroppen å falle til ro. Rolig pust, en kort tur eller noen minutter i stillhet kan roe alarmen, slik at den tenkende delen av sinnet kan komme tilbake.
Når alarmen ikke vil slå seg av
Angstens nyttige side har grenser. Hvis bekymringen er konstant, hvis panikken kommer ut av ingenting, eller hvis frykten får deg til å unngå helt vanlige deler av livet, hjelper ikke alarmen lenger. Det er ikke en svakhet; det er et signal om å søke støtte. En lege eller terapeut kan hjelpe, og det finnes effektive behandlinger.
For hverdagsangsten kan det hjelpe å ha et sted der alarmen får hvile. I Still Meadow kan du sitte i en stille eng og høre gamle historier om vann som ikke kjemper mot steinen, og om en bambus som bøyer seg i snøen uten å brekke. De minner oss om at det å være følsom, våken og omsorgsfull ikke er en feil. Det er en del av det som gjør deg til menneske.
Kilder
- Yerkes, R. M., & Dodson, J. D. (1908). The relation of strength of stimulus to rapidity of habit-formation. Journal of Comparative Neurology and Psychology, 18, 459–482.
- Crum, A. J., Salovey, P., & Achor, S. (2013). Rethinking stress: The role of mindsets in determining the stress response. Journal of Personality and Social Psychology, 104(4), 716–733.
- Jamieson, J. P., Mendes, W. B., Blackstock, E., & Schmader, T. (2010). Turning the knots in your stomach into bows: Reappraising arousal improves performance on the GRE. Journal of Experimental Social Psychology, 46(1), 208–212.
- Nesse, R. M. (2019). Good Reasons for Bad Feelings: Insights from the Frontier of Evolutionary Psychiatry. Dutton.